Deres bolig byr på muligheter og begrensninger og sammen utgjør disse to elementene en spennende og morsom utfordring. Dere kan ikke kjøpe noe nytt, altså må dere gjøre det beste ut av det dere har og gjør dere det riktig er det heller ingen grunn til å kjøpe noe nytt.
En hver bolig tilhører en eller annen form for stil. Den praktiske innretningen av boligen er basert på tiden boligen ble bygd. Hus og leiliheter fra før 2. Verdenskrig har som regel helt andre proposjoner enn boliger bygd etter 2. Verdenskrig. I etterkrigstiden er boligene mindre, rommene er mindre, taket er lavere, kjøkkenet ment som et oppholdrom (ikke bare for tjenere) og barnerommene har blitt to. Badet har blitt mindre, men samtidig har det blitt plass til vaskemaskin og kanskje også et eget vaskerom. den sosiale boligbyggingen i etterkrigstiden var nødvendig, men skapte samtidig meget upersonlige boliger hvor flere mennesker bor på færre kvadratmeter.
Når dere skal pusse opp må dere først og fremst vurdere to ting; hvilke elementer i boligen er nødvendig for at boligen skal være sikker (bærevegger) og hvilke elementer i boligen setter rammer for den estetiske stilen (tidsepoke). Utvendig er vi som regel bundet av regler fra by- og riksantikvaren, innvendig kan vi gjøre mer eller mindre som vi vil.
Din bolig har estetiske elementer som regjerte botankegangen i den tiden boligen ble bygd og disse bør dere til en viss grad holde dere til. En ulempe, tenker kanskje mange, men det er feil. Det er snarere en fordel for det gir dere en ramme å forholde dere til. Det nytter sjeldent å skulle jobbe estetisk mot elementer dere ikke kan forandre. Dette gjelder foreksempel vindusflater. Boliger fra 1950-årene har ofte rene og kvadratiske vindusflater og vindusrammene både utvendig og innvendig er enkle og rene. Å skulle motarbeide denne stilen ender ofte med uheldige stilkrasj.