Farger vs. materiale

En utfordring som de aller fleste boligeiere møter er fargevalg. Å bruke farger på vegger er for meg personlig en uting, men det ser ut til å ha blitt en slags lov her til lands at vegger skal ha farge. Ofte velges farger uten å ta hensyn til at rommet etter å ha blitt malt faktisk skal fylles opp med gjenstander som har farge; møbler, bokhyller, gardiner etc.; gjenstander som er store og har store, fargeflater skal altså plasseres i et rom med blå vegger!

Farger er i det hele tatt noe dere burde være meget forsiktige med. Mange interiørarkitekter snakker om fargepsykologi; det må være sånne og slike farger, fargene gjør det opplagt, kreativ, rolig, balansert, energisk og jeg vet ikke hva. Sesongen etter er moten en helt annen og med ett er det andre farger som påvirker deg på nøyaktig samme måte. Tullball!

 

Glem farger, mal veggene hvite og tenk på materiale. Dere vil alikevell snart ha stue og kjøkken så fulle av gjenstander med farger at halvparten kunne vært nok. Konsentrer dere om materiale. Gulvet er en meget stor og synlig flate, ofte vil vi ha parkett, noe som gir oss en farge og en struktur automatisk. Slenger vi et teppe på toppen har vi mer enn nok. Materiale gir sine egne farger og strukturer som oftest er dempede og harmoniske. Tre, mur, ufargede tekstiler, lær og metaller, alt har spennende farger og strukturer i seg selv.

 

Farger eksisterer egentlig ikke, det er kun en refleksjon av lysbølger og er et meget overfladisk fenomen. Rødmaling er kun et materiale som har blitt satt sammen på en slik måte at kun de lysbølgene med en frekvens som gjør at hjernen din oppfatter fargen rød, refleketeres. Det er godt mulig at farger påvirker vårt humør og virkekraft og derfor bør dere unngå dem som pesten.